Glåmdalsleden, fra Eidskog til Våler

Om

Glåmdalsleden går gjennom kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler, dels på østsida av Glomma, dels på vestsida. Den er ca. 150 km. og møter Østerdalsleden i Elverum. I tillegg blir det merket sti fra Våler til Hamar over Roko slik at en kan gå videre nordover via Gudbrandsdalsleden inntil siste bit av Østerdalsleden er ferdig. I biskop Øysteins jordebok fra 1394 står det at det ved Eidskog kirke stod oppført et sælehus – dette er overnattingsted for pilegrimer. Vest for kirka stod et trekors hvor det var ofring til underhold av pilegrimer. Eidskog kirke var viet til Hellig Olav. Det var også Hof kirke i Solør.

 

Eidskog

Glåmdalsleden starter ved riksrøys 56 Rödehallsröset mellom Skillingmark/ Eda kommune og Vestmarka/Eidskog kommune. Buåa på norsk side og Högsäterelva på svensk side. Grensa gjør her et hakk – bonden på norsk side ville ikke miste jordet sitt, og skal ha betalt oppmåleren ei geit eller en sau for å få dette til. Det er 15 slike røyser + hjelperøyser mellom de to kommunene, oppmurt i 1754 - i henhold til grensetraktaten mellom Norge og Sverige av 1751, denne gjelder fortsatt. Røysene mellom de to land er unike i verden, og det er også den lange fredstida. Leden i Eidskog er noe over 4 mil og følger dels gamle vegfar, hulveger, kjerkestier og offentlig/privat veg. 

Leden går gjennom følgende matrikkelgarder kjent fra ca år 1000 og eldre - mot Eidskog bygdetun Almenninga: Rud Almenninga, Kulblik, Klanderud. Almenninga er omtalt i biskop Øysteins jordebok fra 1394 og ble delt i to gardsbruk på 1600-tallet, seinere delt i fire deler og var nærmest et klyngetun. Mellom matrikkelgårdene Tobøl og Stangnes er restene etter Paradisbanen, jernbane først og fremst for skogbruket på begge sider av grensen 1918 – 1962, her er også Glåmdalsdistriktets eneste jerbanetunnel. Eidskog kjerke er bygd i 1665 (to stavkjerker har stått på samme sted, ca 1100 eller eldre, viet til Hellig Olav som reiste gjennom Eidskog under flukten til Gardarike ca 1028 (Snorre), Den er også nevnt i Håkon Håkonssons saga. 

Nordover finner man bauta til ære for Oberst Krebs i Bautaparken som vant slaget med sine soldater i 1814, det eneste slaget som nordmennene vant i dette spesielle året i vår historie.

Kongsvinger

I Kongsvinger går leden fra Eidskog til Kongsvinger by og videre på østsida av Glomma til Brandval der den fortsetter på vestsida mot Grue. Fra Eidskogs grense følger Glåmdalsleden den gamle kongevegen fra tidlig 1600-tallet mot Kongsvinger by, forbi Hov gamle kirkested til Brandval hvor den krysser den mektige Glomma og går mot Grue. Leden gjennom kommunen er ca. 50 km og går gjennom variert terreng på både stier og asfaltert vei.

En sidegren av leden viser deg en liten omvei, om Vinger kirke. Den gamle garnisonskirken fra 1697 er en av ytterst få norske kirker med løkkuppel og markerer kirkens rolle i norsk militær historie. Rett ved kirken ligger byens vernede gamleby, Øvrebyen, rett oppunder Kongsvinger festning som også er verdt et besøk. Festningens eldste deler er fra 1673 og ble anlagt som et vern mot svenskene.

 På Festningen Hotel & Resort kan man både få bevertning og overnatte. I gBrandval nordover  ligger Brandval kirke fra 1651 og er prostiets eldste bevarte kirke. Kirken ble flyttet hit fra Fyrilunda, som du også passerer etter å ha krysset den mektige og brede Glomma. På Fyrilunda ligger det også rester etter regionens eneste beviselige langhus fra vikingtiden.

Grue

I Grue går Glåmdalsleden på vestsida av Glomma. Leden gjennom Grue blir ca 15 km og går gjennom et solid kulturlandskap med gardsbruk og plasser som er langt eldre enn vikingtid. Den følger bygdeveger, og gamle stier som går litt opp i den slake dalsida. Det gir enkelte steder et godt og vidt utsyn over Glommadalføret. Svartedauen har tydeligvis tatt skikkelig for seg.Svært mange gardsbruk ble lagt øde og først gjenopptatt for fullt på 1600-tallet. 

leden passerer blant annet Opaker gård som trolig ble anlagt før vikingetid. Her kan man også overnatte og få bevrtning ved bestilling.

Langs leden ligger minnesmerket om kirkebrannen i Grue, pinsedag 26. mai 1822. Storbrannen i 1822 som kostet 116 mennesker livet. Dette var en tragisk hendelse som aldri blir glemt. Etter å ha gått over Sandstadbrua til østsiden av Glomma, kan man gå på flomvollene (Verken) eller følge Prestgardsgutua. 

Åsnes

Fra Grue går Glåmdalsleden på vestsida av Glomma. Den går øver ved Flisa og fortsetter mot Våler på østsida. Leden gjennom Åsnes kommune er ca.25 km, og går midt i det åpne, breie kulturlandskapet, med nærhet til Glomma, jordbruk, kulturminner, gjennom landsbyen Flisa, og videre mot Våler. Lite trafikkerte grusveier, stier/jordveier og noen strekninger på asfaltert vei.

Klokkergården, Hov, Hof kirke, Tinghaug- Prestegården, Borg - dette er en del av det gamle sentrum som skriver seg langt tilbake i tid. Arkeologiske funn bekrefter faste bosettinger i Hof i flere tusen år, med sterk samfunnsstruktur og langtrekkende kontakt med verden utenfor. Rett vest for Hof kirke lå det flere store gravhauger. Hof kirkested er viet Hellig Olav, Hov er en av de aller eldste gardene i Hof, trolig ryddet omkring år 800. Navnet har den fått av gudehovet som var her i førkristen tid. Det er funnet rester etter et offeralter fra hovet på gardens grunn. Hele bygda fikk etter hvert navnet Hof etter denne garden. Da Solør ble kristnet av Olav den hellige i 1022, ble det bygd kirke, Olavskirken, der hovet stod i vikingtida. Siden har det stått to eller tre stavkirker til på Hov. Det har stått 4-5 kirker her før dagens kirke.

I Flisa sentrum står statuen av "Skjoldmøya". i år 1900 fant man en vikingegrav til en ung jente med fullt krigsutstyr - statuen er reist ved Nordre Kjølen hvor hun ble funnet. Artefakter fra graven stilles i dag ut ved Vikingemuseet i Oslo. Bjørneby fra 9. – 10. århundre, også nevnt i erkebiskop Øysteins jordebok fra 1394 som kirkegods. Bjørneby var et av hovedkvarterene under slaget ved Trangen i 1808. Her er det et «kongerom», der kong Karl Johan 3. overnattet på sin kroningsreise høsten 1818. I senrum av Flisa kan man overnatte på ærverdige Negarden, en sveitservilla fra 1897.

Våler

I Våler går Glåmdalsleden på østsida til Braskereidfoss. Leden vil fortsette over skogen til Jømna og videre til Elverum og kobles på Østerdalsleden på Rena. Glåmdalsleden krysser brua over Glomma ved Braskerud og skal gå videre gjennom gamle seterområder mot Rokoberget, Løten. Der skal den møte leden fra Domkirkeodden på Hamar. Alt i den yngre steinalder har det ferdes folk her. Alle gårdene nede ved elva på østsida av Glomma er trolig ryddet for minst tusen år siden.

I Våler ligger flere gårder med røtter fra vikingetiden, som f.eks. Svenneby og Øiset. Man finner også Mariakirken; sagnet forteller at Hellig Olav kom til Våler for å kristne bygda. Han stod ved Olavskilden og hadde bundet hesten sin ved den gamle furua som tidligere stod der. Derfra skjøt han en pil og sa at der hvor den kom ned, skulle kirken stå.

Vi anbefaler å kikke på Våler kirke. Dagens kirke stod ferdig i 2015, og er et fantastisk byggverk som med sin spesielle utforming vil glede kommende generasjoner og tilreisende turister til evig tid. 

 

Her kan du lese flere detaljer om hva du kan oppleve langs leden, tips til overnatting og rasteplasser og kart.